familieterapi

Spørsmålet om hva en familie er, kan i dag ikke lenger besvares like enkelt som for noen få tiår siden. Det finnes et mangfold av familiemønstre, familierelasjoner og familiekonstellasjoner som alle har sine ulike gleder og ufordringer. Det som ofte skaper vanskeligheter er at lærte adferdsmønstre knyttet til rollene som mor, far eller barn vi kjenner til fra egne oppvekstfamilie, ofte ikke er hensiktsmessige i forhold til disse nye familierelasjonene.

Å ta opp utfordringene som dukker opp med en utenforstående før de vokser seg til store problemer kan være en god investering for alle parter.

tidsklemme

Både foreldre og barn opplever i dag ofte at tiden ikke strekker til, fordi de har svært tette tidsskjema. Tid er et knapphetsgode i møte med ulike forventninger fra samfunnet, familien, arbeidsgiveren og en selv, der en opplever å havne i klem mellom det en må gjøre, burde gjøre og ønsker å gjøre. Man havner i skvis mellom de ulike rollene og arenaene og det oppstår en "work-life" konflikt preget av dårlig samvittighet og negativt stress. Tidsklemme har blitt metaforen for og brukes synonymt med å ha det for travelt. Det er spesielt småbarnsforeldre som føler at de blir klemt mellom ulike roller, - mellom det viktige, interessante og givende arbeidet, og det å være mor eller far.

I samtalen kan vi sammen se hva som styrer deres hverdag og hvilke valgmuligheter dere har for få mer ro i hverdagen til det som virkelig betyr noe for dere.

foreldre etter samlivsbrudd

Foreldre som har gått fra hverandre kan trenge støtte til å håndtere samlivsbruddet og samarbeide om foreldreansvaret på en måte som i størst mulig grad ivareta barns og de voksnes behov i en situasjon som krever store omstillinger og som ofte er preget av konflikter mellom de voksne.

De fleste barn og unge som opplever at foreldrene avslutter samlivet klarer seg på en god måte. Samtidig viser forskning at ustabile og konfliktfylte familieforhold utgjør en spesiell risiko for utvikling av problemer hos barn og unge. Det er ganske vanlig at de voksne i perioder har konflikter rundt samarbeidet om barna. Det er de uforsonlige, vedvarende og nærmest kroniske konflikter som innebærer den klart viktigste risikofaktoren, med en femdobling av risiko for utvikling av psykososiale problemer hos barn og unge. Derfor er det grunnleggende viktig at foreldrene evner å håndtere egne følelsesmessige reaksjoner slik at de klarer å ivareta barnas behov på best mulig måte. Å søke hjelp til å finne gode løsninger og fremme samarbeidet vil kunne forebygge belastninger og problemer knyttet til samlivsbrudd.